Estetikk i mat og helse

Av Åshild Woldstad, fra «mat og helse i skolen « nr 1/2022.

Er et pent dekket bord viktig for måltidet? Et nettsøk på ordet borddekking gir over 1,8 millioner treff, så denne interessen deles av mange.  Kompetansemålene for 4.trinn og 7.trinn inneholder tydelige forventninger til at elevene kan skape en hyggelig ramme rundt måltidet. Dette dreier seg selvsagt om det sosiale samspillet mellom elevene og om kultur, men også om servise, glass, bestikk og pynt.

Jeg husker godt at mine elever på mellomtrinnet gjerne ville bruke stettglass hvis de synes at maten var litt ekstra spennende. Noe de selvsagt fikk gjøre. Selv blant såpass små barn ble det mer høytid over måltidet og jeg følte en stor lykkefølelse over å oppleve dette. Selv om dette er mange år siden, så tror jeg ikke elevene har forandret seg så mye.

Allerede i teksten om fagets relevans og sentrale verdier finner vi formuleringer som helt klart støtter å bruke tid på rammene rundt måltidene: «I mat og helse skal elevane lære å planleggje og lage mat og oppleve måltid saman med andre. Mat og helse skal bidra til å fremje folkehelsa, matgleda og interessa for mangfaldet av matvarer og måltidsskikkar i samfunnet. Mat og helse skal stimulere til kreativitet, samarbeid og gjennomføringsevne.

Vektlegging av normer og verdiar i norsk og samisk matkultur og utforsking av andre matkulturar skal bidra til å styrkje verdsetjinga av kulturelt mangfald og hjelpe elevane til å utvikle ein trygg identitet.»

Her vil jeg først trekke fram matglede og kreativitet. Som jeg nevnte innledningsvis så kan et pent dekket bord bidra til å skape en god stemning under måltidet. Jeg mener at den kan stimulere matlysten. 

Dette temaet utdypes i kjerneelementet: Mat og måltid som identitets- og kulturuttrykk. «Kulturen kring mat og måltid er i kontinuerleg endring og er påverka av råvarebruk, kunnskap, tradisjonar og sosiale eller religiøse normer og verdiar. Matlaging og måltid er sosiale arenaer for utforsking, samarbeid og samskaping. Møte mellom matkulturar og kulturelle aktivitetar frå Noreg og andre land fremjar mangfald og opnar for forståing, bevisstgjering og nysgjerrigheit. Slik skal elevane få oppleve matglede saman og slik kan matkulturane våre både fornyast og takast vare på.»

KOMPETANSEMÅL

Elevene skal kunne:

4 trinn:

-lage enkle måltid og bidra til å skape ei triveleg ramme rundt måltid saman med andre

-samtale om måltidsskikkar frå norsk og samisk kultur og frå andre kulturar, og om verdien av å ete saman med andre

7.trinn

-lage måltid frå ulike kulturar og fortelje om og utforske korleis sosialt fellesskap og samhandling kan vere med på å styrkje god helse

10.trinn

-vise gjennom matlaging og måltid korleis identitet og fellesskap blir formidla i ulike kulturar

Hvordan et bord dekkes kan være både religiøst og kulturelt betinget, så det er naturlig at dette er tema for samtaler med elevene. Likevel skal våre elever forholde seg til et liv på sosiale arenaer i Norge, og må få vite/lære de vanlige reglene for bordsete. Det ser ut til at farger fortsatt assosieres med årstider, festdager og høytider i Norge.

Jeg fikk låne spiseplassen på en skole for å vise hvor lite som skal til for å lage en fin ramme rundt et måltid. Fordi det ser ut til at farger fortsatt assosieres med årstider, festdager og høytider i Norge har jeg variert fargene på lys og servietter. Servietter kan brettes på utrolig mange måter og er vel de som enklest kan endre stilen på et bord og som i størst grad kan stimulere kreativiteten til elevene. Servietter kjøpes svært rimelig på tilbud. Lysestakene kan snus slik at de passer både for telys og for kronelys. Nå finnes det flotte ledlys, i flere ulike farger.

Å dekke bordet
En dekkebrikke/kuvertbrikke markerer området glass, servise og bestikk skal plasseres. På min skole var det dekkebrikker i plast. Disse ble tørket av med fuktig klut etter bruk.

Til brødmåltider dekkes det med asjett, kniv og glass. Det kan også settes på kopp og skål eller krus til varmt drikke.

Til middag dekkes med tallerken hvis serveringsfatene settes på bordet. Dessuten glass, kniv og gaffel. På tegningen til høyre er det lagt spiseskje til høyre. Da blir det servert suppe.  Dessertbestikk legges alltid overfor tallerken.

I veldig fine selskaper serveres det noen ganger flere retter enn suppe, hovedrett og dessert. Da legges bestikket slik at man starter med det ytterste.

Som regel tegnet jeg en skisse i fugleperspektiv på tavla av hvordan kuverten skulle se ut til elevene var blitt kjent med prinsippene.

Å rydde av bordet
Etter at måltidet er slutt, må vi rydde bordet. Samle sammen maten som er igjen, og finn ut om den skal i skap, kjøleskap eller fryser. All mat må dekkes til eller pakkes inn.

Ta av serviset og fjerne matrester. Sett serviset i oppvaskmaskinen og resten på oppvaskbenken.

Rist duken, eller tørk av dekkebrikkene med fuktig klut.
Vask bordet og tørk det godt.