«Du skal få en hangar til sløyd»
Teksten er publisert i tidsskriftet FORM, årg. 56, nr. 1/2022
Intervju ved Bibbi Omtveit
Foto: Lone Strand Randal
Det er ni kunst- og håndverksrom på nye Huseby barneskole – AC Møller tegnespråksenter i Trondheim. Med en sterk faglærerstemme og en støttende rektor er store deler av første plan viet til faget.
Filter Arkitekter har i samarbeid med Spinn Arkitekter og Grindaker landskapsarkitekter tegnet Huseby skole – AC Møller tegnespråksenter.
«Funksjons- og arealprogram for kommunale skoleanlegg i Trondheim» (2015) har lagt føringer for hvordan kunst- og håndverksrom skal utformes i kommunen. Likevel var det utfordringer i prosessen. I oppstartsfasen holdt faglærer i kunst og håndverk, Lone Strand Randal, en velforberedt presentasjon, når spørsmålet om skolen behøvde sløydsal kom. Resultatet var at hun ble lovet «en hangar til sløyd» av rådmannens fagstab. Og det ble sløydrom, plassert i hjertet av avdelingen. Kunst- og håndverksrommene var opprinnelig tenkt i andre etasje. Da tok Lone kontakt med arkitekten. – Jeg sa at kunst- og håndverksrommene må ligge i første etasje. Materialer må kunne leveres på døra. Vi skal ha vinduer fra gulv til tak, dører rett ut i skolegården og overbygg slik at vi også kan jobbe ute. Arkitekten lytta og noen tastetrykk etter var avdelingen flytta til første etasje, og alle ønsker ble innfridd, forteller Lone.
Huseby barneskole – AC Møller tegnspråksenter består av 530 elever. Samme bygg rommer i tillegg ungdomsskole og kulturskole. De siste årene har det vært et områdeløft i bydelen som blant annet inkluderer flere nye bygg og møteplasser. – At det er flere skoler og kulturskole i samme bygg tilfører også ekstra midler og kvaliteter, forteller rektor Inger Sagen Hasselø. Kulturskolen er plassert i «Kulturaksen» som strekker seg fra barneskolen til ungdomskolen.
Setter mestring og trivsel høyt
I bydelen er det sosioøkonomiske utfordringer og ved skolen legges det stor vekt på trivsel og mestring. Rektor Inger Sagen Hasselø mener at dyktige faglærere og bredde i faglige tilnærminger er viktig i den forbindelse. – Å legge vekt på praktiske ferdigheter gir større mulighet for at alle elever opplever mestring. Det er noe vi setter høyt. Kompetente lærere i kunst og håndverk gir også en ekstra dimensjon i tverrfaglig arbeid, sier Sagen Hasselø.
Strand Randal sier at de er opptatt av at den praktiske dimensjonen i faget underbygger mange av skolens andre fag. Hun gir et eksempel; – Trearbeid og matematikk er nært beslektet. Matematiske begreper får en konkret betydning for elevene når de anvendes i praksis. For mange blir matematikken mer meningsfull og lettere å forstå når de har hatt den i hendene, sier Lone.
Huseby barneskole - AC Møller tegnspråksenter er universitetsskole og det blir både forsket ved og på skolen. I tillegg samarbeides det med kunstnere. De siste prosjektene har involvert temaer som natur, miljø, bærekraft og materialkunnskap. Noen prosjekter har skolen søkt støtte til, mens andre ganger er det kunstnernes initiativ. – Vi har god erfaring med slike samarbeid. Det bringer gjerne inn nye perspektiver og utforsking på tvers av faggrenser, forteller Inger.
“Argumentene vi har brukt for viktigheten av faget har vi knyttet til språkutvikling, inkludering, helse, trivsel, mestring, utvikle kreative evner og kritisk tenkning.”
Faglærer Lone Strand Randal (t.v.) og rektor Inger Sagen Hasselø.
Forutsetter en støttende ledelse
For å lykkes med faget mener Lone at det er avgjørende å ha en ledelse som spiller på lag og ser verdien av faget. Hun peker på utfordringen med store elevgrupper som er tilfellet ved mange skoler i landet. – Elever har et stort behov for å mestre og det er ingen elever som opplever mestring og trivsel i kunst og håndverk dersom det er 32 elever i gruppa.
Inger skyter inn; – Nei, det er en umulig oppgave. Kunst og håndverk er et stressende fag å ha over tid dersom du har store elevgrupper og undervisningen foregår i dårlig egnede lokaler. Det blir en negativ opplevelse både for elever og lærer.
Synliggjøring
På skolens vegger og på benker langs vinduene i første etasje stilles det ut elevarbeider. Her vises produkter og vel så viktig, arbeidsprosessen. Det er en måte å synliggjøre faget både for foresatte, elever, kollegaer og forbipasserende. Lone er også opptatt av å synliggjøre fagets mål på ukeplanen til elevene. – Foresatte får informasjon om mål og begrunnelse for hvorfor elevene skal arbeide med den gitte oppgaven. Er målet for uka å kunne sy i en knapp, eller sette to stoffbiter sammen, synliggjør vi det for foresatte. Uansett hva vi jobber med skal det være en dimensjon av håndverk. Flid er nok det ordet jeg nevner flest ganger i undervisningen. Etter hvert er det et ord elevene lærer seg og vet godt hva betyr, forteller Lone.
“Jeg mener det aller viktigste grepet rektorer bør gjøre er å ansette lærere med formell kompetanse i faget.”
Tendens til endring
Ved Huseby barneskole - AC Møller tegnspråksenter er situasjonen for kunst og håndverk svært god. Det er delte klasser og lærerne som underviser har fra 30 til 300 studiepoeng i kunst og håndverk. Slik er det ikke alle steder. På spørsmålet om hva Inger vil si til de skoleeiere og ledere som ikke prioriterer faget med gode rammevilkår, svarer hun; – Det er først og fremst veldig synd for elevene. Jeg mener det aller viktigste grepet rektorer bør gjøre er å ansette lærere med formell kompetanse i faget. Jeg var på utkikk i mange år og det er ikke så lett å finne de som vil undervise flere klasser i kunst og håndverk. Det er også viktig å ha lærere som har kunst og håndverk i sin fagkombinasjon, men som i tillegg vil undervise i andre fag. I tillegg har skolen miljøpersonale med bred kompetanse.
– Fra øverste hold er det basisfag og nasjonale prøver som er prioritert. Det har ikke vært satsning på praktiske og estetiske fag på lenge. Det er motstridende med tanke framtidens kompetanse som blant annet inkluderer det å utforske og skape. I LK20 er kreativitet og skapende prosesser løftet mer fram enn tidligere, men kanskje ikke nok. – Samtidig ser jeg en tendens til at flere rektorer i kommunen snakker positivt om praktiske og estetiske fag nå enn tidligere, forteller rektoren. Lone tror at mange rektorer ser verdien av faget, men at de kanskje ikke benytter riktige argumenter ovenfor skoleeier. – Argumentene vi har brukt for viktigheten av faget har vi knyttet til språkutvikling, inkludering, helse, trivsel, mestring, utvikle kreative evner og kritisk tenkning, forteller Lone.